Hvorfor tro?

«Om vi godtar vitnesbyrd fra mennesker, er Guds vitnesbyrd sterkere.» (1Joh 5:9)

Vi kristne snakker ofte om tro: Tro på Jesus, tro på Gud, tro på Bibelen. «Du skal ikke tro, du skal vite!» sies det av og til. Er dette med kristendom, at det finnes en Gud som har skapt verden og oss, at Gud ble menneske
gjennom Jesus, at han døde for syndene våre, at han stod opp fra de døde, at han kommer igjen for å overta styringen her i verden, er alt dette bare noe vi tror er sant? Noe vi ikke vet, men som vi tror og håper
at stemmer?

Hele verden er bygd opp rundt tillit: Når jeg setter meg i bilen om morgenen, stoler jeg på at han som reparerte bremsene gjorde jobben skikkelig, jeg stoler på at de som kommer i motsatt kjørebane ikke er beruset eller
gale, og så videre. Hver gang jeg setter meg i et fly overlater jeg livet mitt i hendene til en gjeng flygeledere og flymekanikere, samt to piloter. Jeg kjenner ingen av dem, men jeg stoler på dem. Hvorfor?

Tillit er bygd på erfaring: Vi har fra barnsben av gjort erfaringer som gjør at vi våger å sette oss i en bil, også som passasjerer. Vi tar med største selvfølgelighet fly, og spiser det meste som bys oss av mat, både hjemme og på restaurant. Vi kan ikke leve uten tillit: Det å tvile på alt rundt oss er en psykiatrisk diagnose, paranoia...

Bibelverset som er sitert overfor, sier at dersom vi gir mennesker vår tillit, bør vi i alle fall gi Gud tillit. Hvorfor det?

Gud har gitt oss nok bevismateriale for at han har skapt oss: Hele skaperverket roper ut at det står en enorm
intelligens bak det. Til og med en avde sterkeste motstanderne av tro på Gud, Richard Dawkins, sier at «biologi
består i å studere kompliserte ting som gir inntrykk av at de er skapt med en hensikt.» Deretter følger en bok som
uten særlig hell prøver å bevise at det motsatte er tilfelle.

Skaperen har også gitt oss grunn til å tro at han er god: «Ved sine velgjerninger lot han dem ikke mangle vitnesbyrd om seg. Fra himmelen sendte han dere regn og grøde i rette tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.» (Apg 14:17) Den forutsigbarheten vi tross alt ser i naturen vitner om en god opphavsmann. 

For meg gir Bibelen likevel den sterkeste grunnen til å stole på Gud, og satse livet mitt på denne troen: Bibelen, som egentlig er en samling av bøker, skrevet av mange forskjellige mennesker i løpet av en tidsperiode på et par tusen år, gir seg ut for å være Skaperens budskap til oss mennesker. Hvorfor tror jeg på den? Jo, de forskjellige bøkene viser en fantastisk innbyrdes overensstemmelse, de forutsier ting som senere fant sted, de passer med det samvittigheten sier, og de stemmer overens med verden rundt meg, både menneskets natur og skaperverket. Jo nøyere jeg studerer den, jo mer oppdager jeg at jeg ennå ikke har sett. 

«OK,» sier du, «men hva med de tingene i Bibelen som tilsynelatende motsies av vitenskapen? Hva med de tingene som kolliderer fullstendig med vår moderne tankegang? Tviler du aldri?»

Jo, jeg tviler av og til. Det jeg stoler på består nemlig av mange ting jeg ikke kan se, og mye som ennå ikke har hendt. Jeg ender likevel alltid opp med å stole på Gud, på grunn av det jeg allerede har sett, og det som allerede har hendt. Til syvende og sist handler troen min nemlig ikke om en teori, en verdensanskuelse, en filosofi, men om tillit til en person. Denne tilliten er basert på det denne personen har kommunisert til meg gjennom ord og gjerninger, og på en eller annen måte klarer han alltid å fornye denne tilliten hos meg når jeg tviler: Gjennom Bibelen, gjennom opplevelser, gjennom bønnesvar.

Alternativet? Ingen Gud, ingen som er større enn naturkreftene, ikke noe håp, ingen som er større enn døden, ingen løsning på skyld og synd, ingen verdier, ingen framtid, ingen mening. «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi.»

Heldigvis er det ikke slik. Heldigvis har Gud gitt mer enn nok bevismateriale til å skape en tillit som holder hos oss, som gjør oss i stand til å overlate oss i hendene hans og satse på ham. Hvis vi vil... Vi må nemlig velge å se, velge å lese Bibelen, velge å høre på dem som forteller om Gud, velge å la oss påvirke hvis det er sant, og til slutt velge å stole på Gud og la ham bli «sjefen», i stedet for å stole på oss selv og bestemme selv.

Resultatet: Fred, glede, god samvittighet og trygghet i møte med vanskelige tider, og trygghet i møte med min egen svakhet og utilstrekkelighet.

David A. Sjøen