Frifinnelsesdommen

ROM. 5,16:Og ikke er det med gaven således som det ble da én syndet; for dommen ble til fordømmelse for éns skyld, men nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld. 

Jeg har lært å bli glad i dette uttrykket; «frifinnelsesdom». Du finner begrepet i 1930-oversettelsen, men tanken er den samme i de andre bibeloversettelsene. Bildet er hentet fra rettssalen, hvor én står anklaget for en alvorlig forbrytelse. Saken synes klar; personen er skyldig. Og straffen er streng: fordømmelse og evig fortapelse.

VÅRT UTGANGSPUNKT

Ja, dette er vårt sørgelige utgangspunkt. Dette er det naturlige menneskets tilstandsrapport. Alle har syndet og fattes Guds ære. Og forholdet er ikke bare at en kan gå fortapt, men en er fortapt. Ef. 2,12 sier derfor at det naturlige mennesket lever uten håp og uten Gud i verden. Slik har det vært siden Adam og Evas fall i Edens hage. Rom. 5,12 sier: Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle. Mot denne lære raste fariseerne, og mot denne lære raser også de såkalte moderne humanister. Sannheten har nemlig alltid hatt trange kår, den har aldri vært populær. Sannhet er like fult sannhet, om enn alle skulle nekte den. Dette gjelder både sannheten om synd, dom og frelse. Jonas Dahl skrev i 1904: «La verden kun tvile så meget den vil, Forsøke å nekte at solen er til. Jeg vet at den varmer og lyser for meg, Jeg vet hvem som hjalp meg og salig er jeg».

VÅR REDNING

Selv om vår tilstand er som beskrevet, skal vi likevel slippe å fortvile. Det er nemlig håp for den håpløse. Hadde det vært opp til oss da hadde det vært ille ute, men får Herren stelle med oss i sin nåde, forholder det seg helt annerledes. Rom 5,15 sier: ..for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange. Dette er bakgrunnen for ordet «frifinnelsesdom». Og i det ligger det noe langt mere enn i det å bli benådet. Et Guds barn er ikke, som mange vel ment sier, en benådet synder. Nei, det er noe langt mer; det er frifunnet. Den som blir benådet er enda skyldig, men slipper straff, som følge av f.eks. kongens benådning. Den derimot som er frifunnet blir av domstolen ansett som uskyldig; m.a.o., som aldri å ha begått noen forbrytelse. Slik er det med det menneske som har tatt imot Jesus. Det blir fra Guds synspunkt ansett som aldri å ha syndet. Synden er helt slettet ut. Det skjedde på Golgata, da dommen og straffen rammet Ham i ditt sted. Vi er frifunnet fordi vi er rettferdiggjort! (jfr. Rom. 3,24 ff).

Erik Pontoppidan skriver kort og godt om dette i sin bok «Sannhet til gudfryktighet». Spørsmålet er: Hva er rettferdiggjørelse? Han svarer: «Den følger på gjenfødelsen og består i at den treenige Gud av bare nåde frikjenner (min uthev.) en botferdig og troende synder. Han blir frikjent både for sin synd og den straffen han har fortjent. I stedet blir han tilregnet Kristi rettferdighet. Gud ser på ham i Kristus, som om han aldri hadde syndet.».

Kristus er åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. (Hebr. 9,26) Der var også din synd medregnet! Jesaja skriver det slik: Jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu ... Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky; vend om til meg, for jeg gjenløser deg. (Jes. 43,25; 44,22) Ta imot dette, og det er ditt! Alt av nåde! Alt for Jesu skyld! Abraham Thompson sier det så fint: «Vår synd ble helt utslettet da den ble på Sønnen lagt. Han ropte ut på Golgata de ord: Det er fullbrakt» ... «Hvor er vår synd? Hvor er vår dom? Hvor er vår straff og last, Når alt tilregnet ble Guds Lam, til korset naglet fast?».

Vi er frifunnet! Vi er kjøpt fri - Av Ham som tok vår plass i dommen! Derfor heter det FRIFINNELSESDOM!

Eivind Flå