Kristi uransakelege rikdom.

Andakt v/Eivind Flå
Kristi uransakelige rikdom!
Ef 3,8: - Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom.
Fil 4,19: - Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.
Mange mennesker bruker i dag nærmest all sin tid og livskraft på å nå toppen på karrierestigen, for deretter å samle seg så mye jordisk gods som det lar seg gjøre. En del av disse menneskene opplever så en dyp midtlivskrise, da de smertelig oppdager at all rikdommen og berømmelsen likevel ikke skaper den lykke de søker. I stedet oppleves tomhet og meningsløshet. Horats sa så treffende at ”voksende rikdom følges av sorg”. Filosofen A. Schopenhauer sa det slik: ”Rikdom ligner sjøvann: jo mer man drikker av det, desto tørstere blir man”. Kong Salomo opplevde samme erfaring. I Pred 5,9 lyder det: - Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også det er tomhet.
Jeg har lyst til å minne deg om en rikdom som er av en annen karakter og fylde enn hva denne verden er i stand til å gi. Bibelen kaller den i Efeserbrevet for ”Kristi uransakelige rikdom”. Denne rikdom får du med deg den dagen du skal ut av denne verden. Derfor er den evig. Den går over vår forstand. Den lar seg derfor aldri fullt ut ransake. Og denne rikdom etterlater ingen tomhetsfølelse. I 1Kor 1,5 blir det gjort klart: - For i ham er dere blitt rike på alt. Vi synger: Gud du er rik! Din godhet er stor. Din miskunnhet tar ikke slutt! Dette betyr at vi skal slippe å gå tomhendt ut av denne verden. Alt fordi Han har gjort deg rik. Sann rikdom har ikke med tilgang til penger og materielle verdier å gjøre. Den aller største rikdom finner du i samfunnet med Jesus! Det rikeste menneske på vår jord er derfor den som har tatt sin tilflukt til Jesus! Charles Spurgeon skrev i si tid ei andaktsbok han kalte for ”Troens bankbok”. I denne finner du et skattekammer av løfter om den rikdom du eier i Guds elskede sønn. Og nå er altså Jesus kommet for å forkynne evangeliet for fattige mennesker som vet med seg selv at de ikke har noe å komme med overfor Gud. De har intet å vise til. Når de ser på seg selv, så ser de intet annet enn synd og skam og elendighet. C. H. Macintosh sa det så treffende: ”Den guddommelige nåde finner glede i å sørge for dem som ikke kan sørge for seg selv”. For en kristen vil Jesus derfor alltid være det høyeste og største gode i livet. Det blir som sangeren skriver: ”Å for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste”. En kristens rikdom består slik sett ikke i hans seier over synd eller helliggjørelse, selv om dette er svært sentrale emner i Skriften. Nei, vår rikdom består ene og alene i at Jesus er vårt alt! - Uten ham kan vi intet gjøre! På den annen side står det i Fil 4,13: - Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Evangeliet er budskapet om at vi får og eier alt i Jesu person.
I 1904 formulerte Anna Ölander sannheten om vår største rikdom, Kristi uransakelig rikdom, på denne måten: ”Om jeg eide alt men ikke Jesus, tror du det var nok å stole på? Kunne dette hjertet tilfredsstilles med de ting som skal så snart forgå? … Men nå har jeg alt, ja, alt i Jesus – Legedom for alle hjertesår, ingen synd som ikke han forlater, ingen nød som ikke han forstår!” Denne sangen inndeler menneskeheten i to grupper. De som lever uten Gud, og derfor er ytterst fattige, og de som lever med Gud og derfor er rike. I Matt 16,26 sier Jesus: - For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? Derfor kjære venn: Hvor er din skatt? Hvor er din rikdom? Hvor søker du næring for din udødelige sjel? Hva har du når du skal forlate denne verden? Saken er den at du mangler alt i deg selv, men du eier alt i Jesus! Anders Olsen Svorkmo skrev så fint om Jesu innbydelse til syndere på denne måten: ”Han kaller deg nå som han kalte deg før, og banker på hjertets tillukkede dør i gry og kveld. Han gjorde seg ringe for rikdom å bringe din arme din fattige sjel”.
Eivind Flå




