Guds bunnløse kjærlighet

1 Joh 4,8: ”Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.”

Matthew Henry: ”La andre drives av denne verdens kjærlighet, og søke sin lykke i dens vennskap og gunst. Dette er min elskede, og dette er min venn. Andre må gjøre som de vil, men dette er min sjels hvile, mitt liv, min glede, mitt alt. Med ham er det jeg ønsker å leve, og med ham ønsker jeg å dø.”

Corrie ten Boom (1892-1983) ble verdenskjent fordi hun og familien tok seg av og berget 800 jøder under krigen. Hun ble pga sin illegale virksomhet sendt til kvinnekonsentrasjonsleiren Ravensbrück. Her døde fire i hennes familie, bl.a. hennes søster Betsy, mens Corrie selv overlevde på underfullt vis. På dette, et av jordens mørkeste steder, lærte hun noe vesentlig om Guds bunnløse kjærlighet. I ei av sine bøker skriver hun: ”Det fins ingen avgrunn så dyp at ikke Guds kjærlighet når enda dypere.” Jeg tror vi gjør vel i å nøye merke oss dette.

Også nå, kommer Jesus med sin kjærlighet til den som er på dypet. Felles for oss alle er at vi er dypt falne og fortapt i oss selv. Derfor trenger vi også alle en redningsmann. Vår Frelser kjennetegnes på at han steg dypt ned for å kunne dra oss opp. I Salme 69,3 kan vi profetisk lese om Jesus. ”Jeg er sunket ned i bunnløs gjørme, hvor det ikke er fotfeste.” Dette måtte han som er kjærligheten gå igjennom for å frelse oss fra den bunnløse gjørme. I Salme 40,3 finner du på dette grunnlag av et løfte som gjelder nettopp deg: ”Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste.”

Ingen er så dypt fallen at det ikke er håp! Herren er og blir en Håpets havn for det menneske som er totalt ute av kurs. Han har et inderlig ønske om å ta bolig i det åndelige konkursbo. Det er et stort evangelium at Gud finner den største glede i å hjelpe slike som er totalt ute av stand til å hjelpe seg selv. Gud elsker den det er gått i stykker for. Og han viste sin kjærlighet på den bestemte måte at han gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid (1Tim 2,6). Jesu kjærlighet til oss er i følge Salomos Høysang sterk som døden. I Joh. 10,15 sier Jesus at han setter sitt liv til for fårene. Joh. 3,16 forteller oss at Gud elsket oss på den bestemte måte at han gav sin sønn sin enbårne. Slik viser Gud sin kjærlighet sterk som døden.

Guds kjærlighet er hjerteslaget i alt. Den er uendelig, ufattelig, allmektig, evig og uutslukkelig. På Youtube på internett finner du flere filmklipp fra en som vitner om denne Guds kjærlighet på en forunderlig måte. Personen er født uten armer og ben. Han er 24 år gammel, født i Australia og heter Nick Vujicik. Han har noe viktig å lære oss alle om Guds bunnløse kjærlighet under livets skiftende skygger, når han nå reiser rundt over hele verden og taler til mennesker, ikke minst ungdom, om deres uendelige verdi som mennesker og verdi for Gud. Han vitner sterkt om sin egen lange kamp mot depresjon og opplevelsen av ikke å kunne være til noen nytte. Men han vitner også med stor frimodighet om den Gud som løste ham ut, som frelste ham og ledet ham inn i samfunn med seg. Nick forteller i et intervju om hvordan Gud har gitt ham nåde, styrke og trøst gjennom sitt handikap, og hans største glede er nå å fortelle andre hvordan de kan oppleve seier, fred og glede i sine liv på tross av store prøvelser. Nick Vuijick gir videre og deler den kjærlighet og trøst han selv har mottatt hos sin Far.

I 1 Kor 14,1 gir Paulus oss denne formaningen: Jag etter kjærligheten. Og det å jage etter kjærligheten er å jage etter Jesus selv, for det er han som er Guds personifiserte kjærlighet. Derfor — la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger (Hebr 10,24).