Fra liv til død - og fra død til liv.

Andakt v/Eivind Flå

1.Mos.2,15-17: «Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den. Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø».

 

BEGYNNELSEN
Vi møter her, i disse viktige og mye omtalte versene fra menneskets gryende dag, to historiske personer - Adam og Eva. Det dreier seg altså ikke bare om to «symbolske» personer, som det hevdes i den liberale teologi. Disse to historiske personene plasserte Herren inn i en virkelig geografisk hage - Edens hage. Bibelen forteller at alt var såre godt. Alt bar preg av liv, glede, skjønnhet og harmoni. Og i slike omgivelser levde mennesket i et fortrolig samfunn med sin skaper og Gud. Adam og Eva levde slik de var skapt til å leve. Vi er nemlig skapt i Guds bilde til å leve for og med Ham. Vi stammer ikke fra apekattene, vi er ikke et resultat av evolusjon, slik den såkalte vitenskap vil fortelle oss. 

I Edens hage var det liv og overflod overalt. Der var også mange trær. Og Adam og Eva var fri til å spise frukten av alle trærne, med unntak av ett: Treet til kunnskap om godt og ondt. Dersom de åt av dette treet ville de dø. Fra Guds side var dette naturligvis alvorlig ment, for Gud mener alltid eksakt det han sier.

Men så skjer det katastrofale. Djevelen er på besøk i hagen, og han henvender seg til Eva med sin list. Han spør: «Har Gud virkelig sagt?»; og med dette spørsmål sås tvilens giftige sæd i Evas hjerte. Det katastrofale er at Eva istedenfor å avvise denne «første liberale teolog» tvertom lytter til hans røst. Dermed var fallet et faktum.

Eva så på treet. Det var en lyst for øynene, og frukten så god ut. Det måtte også være et prektig tre, siden man kunne få forstand av det. Vi finner en parallell til dette i 1.Joh.2,16: «For alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden». Dette var de første menneskers fall, og det har siden vært hva mennesket har falt i. Jesus ble også fristet av Satan i ørkenen på disse tre punktene, men han besto prøven!

Etter at Eva hadde spist av treet bød hun sin mann, som også åt. Hva skjedde så? Jo, nettopp det Gud hadde sagt. Mennesket døde! Først åndelig, siden legemlig og evig. Livet og døden byttet plass. Forbannelsen tok velsignelsens plass, og synden og skammen tok plassen for den egentlige glede og det fortrolige samfunn med Gud. Konsekvensen ble at hele menneskeslekten gikk med i fallet. Omtrent som når man feller et tre; da går alle greinene med i fallet. (Rom.5 beskriver denne mørke og dystre situasjon.)

 

EN NY BEGYNNELSE
Dette er dog heldigvis ikke hele sannheten. For inn i denne dødens og forbannelsens verden kom Jesus. Han steg ned fra det himmelske høye. «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss». Han steg i vår jammer ned så dypt som ingen vet. Han som er Livets Herre tok vår plass i døden; og som vår stedfortreder tok han all vår synd og straff på seg. 

Men døden kunne ikke holde på ham. Han seiret over døden og sto opp igjen. Nøklene til dødsriket er derfor nå i Jesu hånd. Jesus sier, i Joh.åp.1,18: «Frykt ikke. jeg er den første og den siste, og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket».

Å, hvor vi har grunn til å takke Jesus for denne store frelse. Si derfor heller ikke farvel til Han som var villig å dø i ditt sted forat du skulle leve ved Ham! Forkaster du nemlig Jesus blir du værende i mørket uten håp og uten Gud i verden. Får han derimot komme inn i hjertet går du over fra død til liv og kommer ikke for dom. Sangeren sier: «Se, se, se og lev, det er liv i å se på det Golgata kors, ja just nu er det liv og for deg». 


MISJONENS HERRE
Jesus, som er Livets Herre er også Misjonens Herre. Og han befaler oss å gå til en døende verden og proklamere Livets Ord. Han ber oss bringe Lyset inn der hvor det er åndelig belgmørkt. Paulus hadde skjønt alvoret i dette, da han sa: «Ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet». Hans trang var at Herrens «landgrenser» måtte utvides og at den åndelig døde måtte få evig liv. Dette er også vårt kall, og det gjelder overfor alle mennesker; også muslimene, som nå utgjør ca. 1 milliard av jordens befolkning. 


DØD - LIV
La oss betrakte Edens hage igjen. Hva kjennetegnet situasjonen der? Jo, det var liv overalt, mens Herren talte og advarte mot død. I dag er situasjonen motsatt: Overalt ser vi død, mens Gud i sitt Ord taler om liv - evig liv. I Edens hage lød det: På den dag du spiser av treet skal du dø. I dag lyder det: Tro på den Herre Jesus, og du skal leve! 

Derfor kom Jesus! Derfor ble han spikret opp på korset - forbannelsens symbol. Det var der livet ble gitt, men der ble det også vunnet. Dødens symbol er for oss derfor et livets symbol. Og får Den Hellige ånd rette vårt blikk mot dette kors, skjer underet. LIVET unnfanges og den nye fødsel skjer.

Det avgjørende for evigheten er hvordan du stiller deg til Han som døde på Golgata. Joh.3,36 sier: «Den som tror på Sønnen har evig liv, men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham».

Eivind Flå

  • Ansvarlig for denne sidenRoy Mulelid
  • Opprettet
Valderøy IUF

Møter med Johan Halsne

Midt i august, frå onsdag 13.aug - søndag 17.aug, får vi besøk av Johan Halsne. Tema for møta blir "Gi det videre". Johan er frå Halsnøy i Rogaland og reiser som forkynner i IMF.

Det er fullbrakt!

Andakt v/Eivind Flå10.04.2014

Hvem er en Gud som du?

Andakt v/Eivind Flå17.02.2014

Hvorfor tro?

Andakt v/David Sjøen15.01.2014

Og det skjedde i de dager

Andakt, v/Jan Harald Roaldsnes15.12.2013